Tro søker forstand

Den lutherske teologen Wolfhart Pannenberg (1928-2014), og hans skriftsyn og syn på likekjønnet ekteskap, kan kaste lys over hvor vanskelig det er fastholde Bibelen som autoritativ for teologien – når bibelteksten ikke lenger tilskrives Gud. I kapittelet  Die Offenbarung Gottes  i Pannenbergs første bok i tre-binds verket  Systematische Theologie  (1988-1993), kan vi lese hvordan Pannenberg forstår Bibelen. Her avviser han at Bibelen er Guds Ord i direkte forstand. Gud er ikke forfatteren, og Bibelen er ikke åpenbaring. Måten Gud åpenbarer seg på, er gjennom sine handlinger i historien. Bibelen er menneskers feilbarlige vitnesbyrd om dette. Samtidig understreker Pannenberg at vi ikke kan løsrive Guds historiske åpenbaringshandlinger fra forståelsen av handlingene, som vi finner uttrykt i Bibelen. Menneskers historie er bundet opp til deres forståelse, og historie er også overlevering av historie. I tillegg hevder Pannenberg at Guds historiske selvåpenbaring er definitiv i og med Jesus,

Den anglikanske teologen Alister McGrath er en av dem som har påpekt hvordan klassisk liberalisme får vanskeligheter med å trekke grenser fordi toleranse utgjør den politiske ideologiens normative fundament. Spørsmålet er med andre ord: Når bør vi si «nei»? En kirke med et liberalt skriftsyn (dvs. friere tilnærming til Bibelen som øverste autoritet i tro, lære, og etiske spørsmål) har tilsvarende problemer med å si «nei». Hvordan kan man avgrense seg mot ikke-kristen lære eller det Bibelen kaller for synd? Hva skal man si når tidligere biskop Tor B. Jørgensen benekter muligheten for fortapelse og ber om ikke å bli kjetterstemplet slik andre er blitt i kirkehistorien? Eller hvordan skal vi forholde oss til prester i Den norske kirke som er villig til å vie homofile par? Det kan innebære en kostnad å si «nei». Når frimenighetene i Vennesla ikke ønsker å arrangere fellesmøter som gir plattform til forkynnere og medhjelpere som støtter opp om vigselsliturgi og ekteskapsinngåelse mellom li

De fleste vil nok være tilbakeholdne med å påstå at Gud har vinger – selv om David flere ganger i Salmene ber Gud om å få søke tilflukt under dem. Man innser at det kan være snakk om billedlig tale knyttet til Guds beskyttelse. Når evangelistene derimot forteller at Jesus er oppstått ifra de døde, tolkes dette bokstavelig. Dette er nemlig en historisk beskrivelse.  Dersom oppstandelsen ikke bør tolkes bokstavelig, sier Paulus   at det vil gjøre det kristne budskapet tomt og meningsløst (1 kor 15). Vi ser altså at ikke alt i Bibelen bør tolkes bokstavelig, men definitivt noe. Grunnen er at det må tas hensyn til den sammenhengen det vi leser, står i. Dessverre kan det synes som om det faktum at ingen tolker alt i Bibelen bokstavelig har en tendens til å forsvinne i diskusjoner og teologiske fremstillinger av bibelsyn. Der kritiserer en gjerne både den som tolker alt bokstavelig og den liberale som ikke tror på noen ting, for så å hevde at ens eget mellomstandpunkt er best.  Problemet

  I går fikk jeg den gledelige beskjeden at min fagartikkel How to choose among conflicting theories in systematic theology? Proposal for a solution to an unresolved question in Wolfhart Pannenberg’s philosophical theology er publisert i Studia Theologica - Nordic Journal of Theology. Dette er et såkalt nivå 2 tidsskrift, som er det høyeste vitenskapelige publiseringsnivået fordi tidsskriftet regnes som ledende i sin fagsammenheng. Artikkelen har jeg skrevet sammen med min veileder, professor Atle Ottesen Søvik, og inngår i mitt doktorgradsprosjekt (hvor jeg utforsker diverse problemstillinger knyttet til forholdet mellom erfaring og systematisk teologi). I artikkelen prøver vi å løse et problem i den tyske teologen Wolfhart Pannenbergs teologiske metode. Pannenberg ansees som en av de største og mest kjente teologene i det 20. århundret. Han har blant annet skrevet trebindsverket Systematic Theology,  som er en omfattende presentasjon av den kristne tros innhold. Artikkelen gir en