Tro søker forstand

  Her er fire glade forskningsnyheter: På mandag denne uken (12.06.23) leverte jeg endelig min artikkelbaserte doktoravhandling (som omhandler gudserfaringers betydning som kilde for systematisk teologi). Dette er et prosjekt jeg har holdt på med i seks år ved siden av undervisning på Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT). I tillegg gjorde jeg forberedelser et år i forveien. Det er med andre ord en STOR lettelse (for alle involverte parter som familien, meg selv, HLT, og veileder) at jeg har levert. Nå er familien og jeg skikkelig klare for en etterlengtet sommerferie!! MF Vitenskapelig Høyskole holder på å innstille en komité med norske og utenlandske professorer som skal vurdere PhD-arbeidet. Deretter bestemmes en dato for min såkalte disputas, hvor jeg skal forsvare mitt arbeid muntlig og (forhåpentligvis) tildeles doktorgraden. Den andre gode nyheten er at en nyskrevet vitenskapelig artikkel som heter "Exploring Experience: A Case for Phenomenology in Pentecostal Studies"

  På morgenen i dag fikk jeg mail om at forskningsartikkelen «Aspects of Experience and Their Role in Systematic Theology», som jeg har skrevet sammen med professor Atle Søvik, endelig er publisert i tidsskriftet  Theology and Science . Publiseringsprosessen var i dette tilfellet svært langsom, så vi har ventet i 2-3 år på dette øyeblikket! Artikkelen er forøvrig en av mine PhD-artikler, og her utforsker vi hvordan «erfaring» kan forstås som et konsept med 6 ulike aspekter. For å oppsummere det enkelt, så kan erfaringsbegrepet sikte til: 1.  En erfaringshendelse og noe som skjer (f.eks. en opplevelse eller en prosess) 2.  Måten man erfarer / Betingelser for erfaring (f.eks. sanseerfaring, hjerneaktivitet, refleksjon) 3.  Innholdet i en erfaring, altså erfaringens objekt (f.eks. erfaring av Gud) 4.  Personen som erfarer (f.eks. kvinners erfaring) 5. Resultatet av erfaring (f.eks. et nedskrevet vitnesbyrd fra en erfaring) 6. Vår samlede erfaring eller erfaringsbaserte forståelse av verde

Kan en kvinne lede på alle nivåer i kirken? Er det teologisk grunnlag for å hevde dette? Eller er det slik at bare menn bør innsettes til eldste eller hovedpastor? I forbindelse med Åse-Miriam Smidsrød (Høyskolelektor, HLT) og John Daniel Andersen (Stipendiat, HLT) sin undervisningssesjon på Pinsebevegelsens lederkonferanse (Led 2020) har vi arbeidet med disse spørsmålene. Det har også resultert i fagartikkelen "Kvinnelige ledere i kirken: Et pentekostalt perspektiv" i Scandinavian Journal for Leadership & Theology, som er skrevet sammen med Karl Inge Tangen (Forskningsleder, HLT), og ligger åpent tilgjengelig på internett . I pinsevekkelsens begynnelse var erfaringen, som på pinsedag (Apg 2), at Den Hellige Ånd ble utøst over mennesker uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosial status. Gud kalte og utrustet både kvinner og menn til å være misjonærer og menighetsplantere. Aimee S. McPherson var en av Amerikas mest kjente predikanter, megakirke-pastor, og grunnlegger av

  I går fikk jeg den gledelige beskjeden at min fagartikkel How to choose among conflicting theories in systematic theology? Proposal for a solution to an unresolved question in Wolfhart Pannenberg’s philosophical theology er publisert i Studia Theologica - Nordic Journal of Theology. Dette er et såkalt nivå 2 tidsskrift, som er det høyeste vitenskapelige publiseringsnivået fordi tidsskriftet regnes som ledende i sin fagsammenheng. Artikkelen har jeg skrevet sammen med min veileder, professor Atle Ottesen Søvik, og inngår i mitt doktorgradsprosjekt (hvor jeg utforsker diverse problemstillinger knyttet til forholdet mellom erfaring og systematisk teologi). I artikkelen prøver vi å løse et problem i den tyske teologen Wolfhart Pannenbergs teologiske metode. Pannenberg ansees som en av de største og mest kjente teologene i det 20. århundret. Han har blant annet skrevet trebindsverket Systematic Theology,  som er en omfattende presentasjon av den kristne tros innhold. Artikkelen gir en