Tro søker forstand

  Jeg har skrevet det første kapittelet (om "Bibelens inspirasjon og autoritet") i den helt nye boken  Dette tror vi – sentrale teologiske og verdimessige spørsmål. Boken er skrevet sammen med flere bidragsytere fra HLT og kjente pastorer/forkynnere fra ulike frikirkelige miljøer i Norge. Boken er utgitt av Hermon forlag med Sten Sørensen som ansvarlig redaktør, og kan kjøpes her:  https://www.hermon.no/dette-tror-vi Her er bokomtalen: Dette tror vi er en aktuell bok som belyser sentrale temaer vedrørende den kristne tro. En rekke dyktige frikirkelige teologer og forkynnere med stor innsikt og kunnskap innenfor sitt fagfelt gjør denne boken til et verktøy du kan dra nytte av i møte med teologiske og verdimessige spørsmål. Det er ikke lenger en selvfølge at Ola Nordmann har en grunnleggende forståelse av den kristne tro og vår kulturarv. For noen tiår siden hadde mange menigheter et godt trosgrunnlag å gi videre. Nå er bibelkunnskapen blitt mindre, og vi invaderes av informasj

Det  å tolke Bibelen feil, betyr ikke at Bibelen må ta feil. Vi har grunn til å tro at feilbarlige mennesker kan tolke en ufeilbarlig Bibel feil. Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, tok i forbindelse med lanseringen av en ny bok et oppgjør med klanderverdig bruk av Bibelen ( Dagen 22.09.16 ). Som eksempel, nevner han blant annet hvordan folk med henvisning til Bibelen har hevdet at EU er Antikrist. Simonnes skriver: «Jeg er blitt mer og mer skeptisk til det bastante synet på  Bibelens  ufeilbarlighet.» Grunnen er alle eksemplene der et slikt bibelsyn har båret galt av sted eller voldt mennesker skade. I tillegg mener Simonnes at synet vanskeliggjør kommunikasjon med resten av samfunnet, samt at det er uheldig når denne tilnærmingen til Bibelen fremheves som «åndelig høyverdig». Det er ikke vanskelig å være enig med Simonnes i mye av det han skriver, og således gi ham rett i at «[p]åståeligheten om at alt som står i Bibelen, er Guds ord og vilje, har hatt en høy pris». S

Kristne har helt ifra begynnelsen av kirkens historie og frem til i dag holdt urokkelig fast ved skriftene i Det gamle og Det nye testamentet. I denne podcasten (1 time og 19 min) presenterer jeg flere grunner til å tro på Bibelen som Guds Ord: Bibelen gir gode svar på de store og vanskelige spørsmålene som angår alle mennesker (om universets opprinnelse, livets mening, menneskers grunnleggende problem og [for]løsning...) Jesu vitnesbyrd om "Skriften" Bibeltekstenes interne vitnesbyrd Vitnesbyrd fra kirkehistorien (f.eks. fra kirkefedre som Augustin og Martin Luther) Bibelens historiske troverdighet Bibeltekstenes koherens Bibelen fungerer i praksis Budskapet om Jesu oppstandelse er den beste forklaringen på den tomme graven Opptaket er fra en bibelkveld om "hvorfor tro på Bibelen?" i Filadelfiakirken Vestby den 24.10.2023, og kan høres på nettsiden https://www.filadelfiavestby.no/ressurser/taler/audio/article/1741069 eller på spotify https://open.spotify.com/episo

  HLT-podcasten, episodebeskrivelse:  "[Programlederne] Annka og Bjørnar tar en prat med høyskolelektor og stipendiat på HLT, John Daniel Andersen om bibelsyn. Har man et bibelsyn selv om man bare leser det som står der? Hvilke forskjellige bibelsyn finnes egentlig? Hvordan forklarer man et konservativt og liberalt bibelsyn? Hva er egentlig forskjellen?" Lytt her:  https://open.spotify.com/episode/7vmrf5zYx1optDn5LR4bCK?si=16f908ebffff4953 Les mer:  Hvordan skal vi forstå Bibelen? Tre skriftsyn oppe til diskusjon Se video:  Hvorfor tror kristne på Bibelen som Guds Ord? Om Jesu skriftsyn og sterke uttalelser om Det gamle testamentet (Video | Episode 1)

  "De holdt seg trofast til apostlenes lære..." (Apg 2,42 B11) I denne podcasten underviser Truls Åkerlund (førsteamanuensis ved HLT) og jeg om trofasthet til Gud og Bibelen som kirkens fundament. I del 1 snakker Truls Åkerlund om "tråden heter trofasthet". I del 2 (fra 18:30) snakker jeg om "fundamentet". For at læren, praksiser og hjertets holdninger skal være rett, så må de være bibelske og i tråd Guds Ord. Pinsebevegelsens trosgrunnlag sier: Vi tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Den er skrevet av mennesker inspirert av Den Hellige Ånd. Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral 2 Tim 3,16; Joh 17,17; Heb 4,12 Opptaket er fra vår undervisningssesjon på LED23 (Pinsebevegelsens lederkonferanse) den 13.01.2023 i Lillestrøm, og kan høres her: https://open.spotify.com/episode/6ROfIACuMOsZfY8qljtDtB?si=9e378835243f43f4 Hør også:  Hvorfor kan vi stole på Bibelen? (Podcast)

  Vi bør sette pris på Bibelens mangfold og enhet . Bibelen kalles ofte for «bøkenes bok». Vi som er kristne tror at det er én bok – Guds Ord – hvor Gud til syvende og sist er forfatteren.  Samtidig er Bibelen mangfoldig. Den er skrevet av mer enn 40 mennesker over en periode på 1500 år, på tre forskjellige språk (hebraisk, arameisk og gresk).  Bibelen inneholder også ulike typer litteratur eller sjangre. Det er forskjell på Bibelens historiebøker, Salmenes bok, Salomos ordspråk, Paulus’ brev, og så videre. Bibelen bør derfor leses på forskjellige måter. I denne artikkelen vil jeg si litt om hvordan vi bør lese Bibelens poesi. Visste du at om vi samlet all poesien i Bibelen, så ville det bli en større bok enn hele Det nye testamentet? Poesien i Bibelen har tre viktige kjennetegn: Konsist språk Bilder Gjentakelser La meg illustrere kjennetegnene med et kjent salmevers: «Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe» (Sal 23,1). Legg først merke til hvordan språket er konsist og tettpakket.

Av Åse-Miriam Smidsrød (Høyskolelektor, HLT) & John Daniel Andersen (Stipendiat, HLT)        I.           Innledning I pinsevekkelsens begynnelse var det mange fremtredende kvinner som tjente med forskjellige gaver. Slik som på pinsedag (Apg 2), ble Den Hellige Ånd utøst over mennesker uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosial status. Erfaringen var at Gud kalte og utrustet både kvinner og menn til å være evangelister, misjonærer og menighetsplantere. Et eksempel er Aimee Semple McPherson (1890-1944). Hun var en av Amerikas mest kjente predikanter, pastor i megakirken Angeles Temple med 5300 sitteplasser, samt grunnlegger av pinsesamfunnet Foursquare Church. T. B. Barratt hadde et forholdsvis radikalt syn på kvinnelige ledere. Når han etablerte Filadelfia Oslo i 1916, så tillot han kvinner å sitte i menighetens ledelse. Senere åpnet han opp for kvinnelige eldste og forstandere uten at han fikk gjennomført dette i menigheten. Etter hans død i 1940 fikk ikke lenger kvinner lo

  Hvordan bør vi lese Bibelen? I denne samtalen (på 20 minutter) med Linn Byberg svarer jeg på flere spørsmål omkring dette, blant annet: Hvordan skal vi forstå forholdet mellom Det gamle testamentet og Det nye testamentet? Skal vi lese alt i Bibelen bokstavelig? Hvordan forholde seg til tekster som synes å være i konflikt med hverandre? Hvorfor tolkes noen bibeltekster så forskjellig av kristne? Hva er spesielle kjennetegn ved Bibelens poesi? Videoen ble spilt inn som BIBELTIME i forbindelse med Sommerstevnet på Hedmarktoppen 2020 (Digitalt sommerstevne: Sammen overalt) den 1-4. juli, og er filmet og redigert av TV Inter. Dette er den fjerde av til sammen fire episoder: «Om Bibelen; hvorfor og hva vi tror om denne boken. Hvordan bør vi lese den?» med to sesjoner undervisning og to sesjoner samtale med relevante spørsmål. Alle episodene ligger åpent tilgjengelig på  https://www.facebook.com/sommerstevnethedmarktoppen Se tidligere episoder: Hvorfor tror kristne på Bibelen som Guds Ord?

  Hvordan bør vi lese Bibelen? I denne korte undervisningsvideoen (på 25 minutter) løfter jeg opp dette spørsmålet. Mitt hovedpoeng er at vi bør sette pris på Bibelens enhet og mangfold.   Det er forskjell på historiebøker og poetiske bøker, profetbøker og visdomslitteratur, evangeliene, Paulus' brev og Johannes Åpenbaring. I videoen illustrerer jeg dette mangfoldet ved å sette fokus på Bibelens poesi  - kjennetegnet av bilder, konsist språk og gjentakelser - og hvordan vi bør lese slike tekster. Videoen ble spilt inn som BIBELTIME i forbindelse med Sommerstevnet på Hedmarktoppen 2020 (Digitalt sommerstevne: Sammen overalt) den 1-4. juli, og er filmet og redigert av TV Inter. Dette er den tredje av til sammen fire episoder: «Om Bibelen; hvorfor og hva vi tror om denne boken. Hvordan bør vi lese den?» med to sesjoner undervisning og to sesjoner samtale med relevante spørsmål. Alle episodene ligger åpent tilgjengelig på  https://www.facebook.com/sommerstevnethedmarktoppen Se flere e

  Hvorfor tror vi som er kristne på Bibelen, og hva bør vi tenke om den? I denne samtalen (på 22 minutter) med Linn Byberg svarer jeg på flere spørsmål omkring dette, blant annet: Har vi flere grunner til å tro på Bibelen som Guds Ord i tillegg til Jesu skriftsyn/syn på Det gamle testamentet? Er Bibelen historisk troverdig? Hva med Det nye testamentet som er skrevet etter Jesus?  Ble Bibelen bestemt av paven eller på et kirkemøte? Hva med vitenskap og Bibelen? Er det konflikt? Videoen ble spilt inn som BIBELTIME i forbindelse med Sommerstevnet på Hedmarktoppen 2020 (Digitalt sommerstevne: Sammen overalt) den 1-4. juli, og er filmet og redigert av TV Inter. Dette er den andre av til sammen fire episoder: «Om Bibelen; hvorfor og hva vi tror om denne boken. Hvordan bør vi lese den?» med to sesjoner undervisning og to sesjoner samtale med relevante spørsmål. Alle episodene ligger åpent tilgjengelig på  https://www.facebook.com/sommerstevnethedmarktoppen Se første episode:  Hvorfor tror kr

  Hvorfor tror vi som er kristne på Bibelen, og hva bør vi tenke om den? I denne korte undervisningsvideoen (på 22 minutter) løfter jeg opp disse spørsmålene. Mitt hovedpoeng kan oppsummeres i en spissformulering av den tyske teologen Friedrich Schleiermacher om at vi tror ikke på Jesus fordi vi tror på Bibelen, vi tror på Bibelen fordi vi tror på Jesus. Jesu syn på de hebraiske hellige skriftene (i Tanakh/Det gamle testamentet) er relevant i en teologisk diskusjon om Bibelen og skriftsyn. I evangeliene kan vi se at Jesus kommer med flere sterke uttalelser. Han sier blant annet at "Skriften kan ikke settes ut av kraft" (Joh 10,35; se også Matt 5,17-19; Mark 7,1-13; Luk 4/Matt 4). Historisk-kritisk forskning kan bekrefte at Jesu skriftsyn, slik det fremstilles, er historisk troverdig. Videoen ble spilt inn som BIBELTIME i forbindelse med Sommerstevnet på Hedmarktoppen 2020 (Digitalt sommerstevne: Sammen overalt) den 1-4. juli, og er filmet og redigert av TV Inter. Dette er den

De fleste vil nok være tilbakeholdne med å påstå at Gud har vinger – selv om David flere ganger i Salmene ber Gud om å få søke tilflukt under dem. Man innser at det kan være snakk om billedlig tale knyttet til Guds beskyttelse. Når evangelistene derimot forteller at Jesus er oppstått ifra de døde, tolkes dette bokstavelig. Dette er nemlig en historisk beskrivelse.  Dersom oppstandelsen ikke bør tolkes bokstavelig, sier Paulus   at det vil gjøre det kristne budskapet tomt og meningsløst (1 kor 15). Vi ser altså at ikke alt i Bibelen bør tolkes bokstavelig, men definitivt noe. Grunnen er at det må tas hensyn til den sammenhengen det vi leser, står i. Dessverre kan det synes som om det faktum at ingen tolker alt i Bibelen bokstavelig har en tendens til å forsvinne i diskusjoner og teologiske fremstillinger av bibelsyn. Der kritiserer en gjerne både den som tolker alt bokstavelig og den liberale som ikke tror på noen ting, for så å hevde at ens eget mellomstandpunkt er best.  Problemet