Tro søker forstand

  Jeg har skrevet det første kapittelet (om "Bibelens inspirasjon og autoritet") i den helt nye boken  Dette tror vi – sentrale teologiske og verdimessige spørsmål. Boken er skrevet sammen med flere bidragsytere fra HLT og kjente pastorer/forkynnere fra ulike frikirkelige miljøer i Norge. Boken er utgitt av Hermon forlag med Sten Sørensen som ansvarlig redaktør, og kan kjøpes her:  https://www.hermon.no/dette-tror-vi Her er bokomtalen: Dette tror vi er en aktuell bok som belyser sentrale temaer vedrørende den kristne tro. En rekke dyktige frikirkelige teologer og forkynnere med stor innsikt og kunnskap innenfor sitt fagfelt gjør denne boken til et verktøy du kan dra nytte av i møte med teologiske og verdimessige spørsmål. Det er ikke lenger en selvfølge at Ola Nordmann har en grunnleggende forståelse av den kristne tro og vår kulturarv. For noen tiår siden hadde mange menigheter et godt trosgrunnlag å gi videre. Nå er bibelkunnskapen blitt mindre, og vi invaderes av informasj

  HLT- podcasten , episodebeskrivelse:  "Vi tar igjen en prat med... John Daniel Andersen, og denne gang om 'Gudserfaringer' som er temaet i hans doktorgrad. Hva var det Martin Luther, Hans Nielsen Hauge eller de første kristne i pinsevekkelsen oppdaget rundt Gudserfaringer som vi kan lære av? Og, er det en konflikt mellom følelser og fornuft?" Lytt til podcasten her:  https://open.spotify.com/episode/0djjAQJDF3s7ozLhDc6Cwz?si=3d68ddd563d9455d Les mer: Om religiøse følelser og deres teologiske værd: Hvordan forstå kristne affeksjoners positive betydning for lære og praksis? https://sjlt-journal.com/index.php/sjlt/article/view/66 Steven Jack Land – Pentecostal Spirituality: A Passion for the Kingdom https://www.amazon.com/Pentecostal-Spirituality-Passion-Steven-Land-ebook/dp/B004477XXW/ref=tmm_kin_swatch_0?_encoding=UTF8&qid=&sr=

  I forrige uke fikk jeg den meget gode beskjeden om at komitéen, som de siste månedene har bedømt mitt doktorgradsarbeid, har gitt en positiv innstilling og uttalelse. Uttalelsen er på 6 sider og konkluderer: "Although some aspects would benefit from further elaboration, the thesis undoubtedly has the  qualities expected of a doctoral level work in systematic theology/philosophy of religion. It  makes a considerable contribution to the field of Pentecostal experience and epistemology.  The committee, therefore, concludes that the present thesis is deemed worthy of being  defended publicly." Disputas blir tirsdag 9.januar på MF vitenskapelig høyskole, Oslo, med prøveforelesning (trial lecture) kl. 10, og presentasjon, forsvar, og diplom (public defense) kl. 12. Denne høytidelige dagen er åpen for alle, så velkommen om du ønsker å være til stede! Les mer:  4 glade forskningsnyheter

  HLT-podcasten, episodebeskrivelse:  "[Programlederne] Annka og Bjørnar tar en prat med høyskolelektor og stipendiat på HLT, John Daniel Andersen om bibelsyn. Har man et bibelsyn selv om man bare leser det som står der? Hvilke forskjellige bibelsyn finnes egentlig? Hvordan forklarer man et konservativt og liberalt bibelsyn? Hva er egentlig forskjellen?" Lytt her:  https://open.spotify.com/episode/7vmrf5zYx1optDn5LR4bCK?si=16f908ebffff4953 Les mer:  Hvordan skal vi forstå Bibelen? Tre skriftsyn oppe til diskusjon Se video:  Hvorfor tror kristne på Bibelen som Guds Ord? Om Jesu skriftsyn og sterke uttalelser om Det gamle testamentet (Video | Episode 1)

  «Alle vil ha en bit av Hans Nielsen Hauge, men nesten ingen vil ha teologien hans» sier Helje Kringlebotn Sødal, professor i kristendomshistorie ved UiA, i et intervju og i en kronikk i avisen Dagen. Hun påpeker hvor opptatt Hauge var av «gode gjerninger», og at for ham var «nåde koblet på gjerninger». Mye er sagt og skrevet om Hauge, ofte omtalt som «den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen».  I fjor skrev jeg en fagartikkel, publisert i Scandinavian Journal for Leadership & Theology , om Hauge og affektiv teologi, hvor min tittel spiller på Hauges bok Om Religiøse Følelser og deres Værd fra 1817. I denne boken forteller Hauge om sin livsforvandlende gudsopplevelse 5. april 1796, som markerer starten på haugevekkelsen. Ifølge kirkehistoriker Bernt Oftestad er det vanskelig å gi en fullgod forklaring på Hauges kristendomsforståelse og hans bemerkelsesverdige virksomhet som vekkelsespredikant og gründer uten å ta mystikeren Hauge

  Her er fire glade forskningsnyheter: På mandag denne uken (12.06.23) leverte jeg endelig min artikkelbaserte doktoravhandling (som omhandler gudserfaringers betydning som kilde for systematisk teologi). Dette er et prosjekt jeg har holdt på med i seks år ved siden av undervisning på Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT). I tillegg gjorde jeg forberedelser et år i forveien. Det er med andre ord en STOR lettelse (for alle involverte parter som familien, meg selv, HLT, og veileder) at jeg har levert. Nå er familien og jeg skikkelig klare for en etterlengtet sommerferie!! MF Vitenskapelig Høyskole holder på å innstille en komité med norske og utenlandske professorer som skal vurdere PhD-arbeidet. Deretter bestemmes en dato for min såkalte disputas, hvor jeg skal forsvare mitt arbeid muntlig og (forhåpentligvis) tildeles doktorgraden. Den andre gode nyheten er at en nyskrevet vitenskapelig artikkel som heter "Exploring Experience: A Case for Phenomenology in Pentecostal Studies"

I fjor (26.05.22) ble jeg intervjuet om  Kristi Himmelfart  på programmet "midt på dagen" av Jon Åge Skuland.  Intervjuet varer i 10 minutter (fra 4:15 - 14:40), og kan også sees på  Facebook . Kristi himmelfart bør forstås som en del av Jesu herliggjørelse  og intronisasjon. Jesus er vår representant på alle måter. Han farer til himmelen før oss  – men også  for oss. Hva betyr det? Jo, blant annet at Jesus er vår himmelske øversteprest som ber for oss og som utøser Den Hellige Ånd. Det er han som døper oss i Den Hellige Ånd slik at vi kan bli fylt med Ånden – og motta kraft til liv og tjeneste (Jf. Hebr; Rom 8; Matt 3,11; Apg 1-2). I tillegg minner Kristi himmelfart oss om at Jesus en dag "skal komme igjen på samme måte" som disiplene så han fare opp til himmelen (Apg 1,11). Les også:  Hvorfor døde Jesus? Intervju om korsets teologiske betydning

  På morgenen i dag fikk jeg mail om at forskningsartikkelen «Aspects of Experience and Their Role in Systematic Theology», som jeg har skrevet sammen med professor Atle Søvik, endelig er publisert i tidsskriftet  Theology and Science . Publiseringsprosessen var i dette tilfellet svært langsom, så vi har ventet i 2-3 år på dette øyeblikket! Artikkelen er forøvrig en av mine PhD-artikler, og her utforsker vi hvordan «erfaring» kan forstås som et konsept med 6 ulike aspekter. For å oppsummere det enkelt, så kan erfaringsbegrepet sikte til: 1.  En erfaringshendelse og noe som skjer (f.eks. en opplevelse eller en prosess) 2.  Måten man erfarer / Betingelser for erfaring (f.eks. sanseerfaring, hjerneaktivitet, refleksjon) 3.  Innholdet i en erfaring, altså erfaringens objekt (f.eks. erfaring av Gud) 4.  Personen som erfarer (f.eks. kvinners erfaring) 5. Resultatet av erfaring (f.eks. et nedskrevet vitnesbyrd fra en erfaring) 6. Vår samlede erfaring eller erfaringsbaserte forståelse av verde

Kan en kvinne lede på alle nivåer i kirken? Er det teologisk grunnlag for å hevde dette? Eller er det slik at bare menn bør innsettes til eldste eller hovedpastor? I forbindelse med Åse-Miriam Smidsrød (Høyskolelektor, HLT) og John Daniel Andersen (Stipendiat, HLT) sin undervisningssesjon på Pinsebevegelsens lederkonferanse (Led 2020) har vi arbeidet med disse spørsmålene. Det har også resultert i fagartikkelen "Kvinnelige ledere i kirken: Et pentekostalt perspektiv" i Scandinavian Journal for Leadership & Theology, som er skrevet sammen med Karl Inge Tangen (Forskningsleder, HLT), og ligger åpent tilgjengelig på internett . I pinsevekkelsens begynnelse var erfaringen, som på pinsedag (Apg 2), at Den Hellige Ånd ble utøst over mennesker uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosial status. Gud kalte og utrustet både kvinner og menn til å være misjonærer og menighetsplantere. Aimee S. McPherson var en av Amerikas mest kjente predikanter, megakirke-pastor, og grunnlegger av

De fleste vil nok være tilbakeholdne med å påstå at Gud har vinger – selv om David flere ganger i Salmene ber Gud om å få søke tilflukt under dem. Man innser at det kan være snakk om billedlig tale knyttet til Guds beskyttelse. Når evangelistene derimot forteller at Jesus er oppstått ifra de døde, tolkes dette bokstavelig. Dette er nemlig en historisk beskrivelse.  Dersom oppstandelsen ikke bør tolkes bokstavelig, sier Paulus   at det vil gjøre det kristne budskapet tomt og meningsløst (1 kor 15). Vi ser altså at ikke alt i Bibelen bør tolkes bokstavelig, men definitivt noe. Grunnen er at det må tas hensyn til den sammenhengen det vi leser, står i. Dessverre kan det synes som om det faktum at ingen tolker alt i Bibelen bokstavelig har en tendens til å forsvinne i diskusjoner og teologiske fremstillinger av bibelsyn. Der kritiserer en gjerne både den som tolker alt bokstavelig og den liberale som ikke tror på noen ting, for så å hevde at ens eget mellomstandpunkt er best.  Problemet

KORSETS SEIER Stipendiat John Daniel Andersen ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) mener at tanken om [Jesu] stedfortredende straffelidelse står sterkt hos pinsevenner. – Samtidig har Pinsebevegelsen også vært kjent for å betone motiver fra den klassiske forsoningslæren. Det er tanken om at Jesus gjennom sin lidelse og død vinner over synd og død, djevelen og onde åndsmakter, sier han. Avisnavnet «Korsets Seier» illustrerer dette. – Kristi verk inkluderer også kraft til et forvandlet liv med helliggjørelse og helbredelse, sier Andersen. Han påpeker at Det nye testamente bruker flere beskrivelser av Kristi verk, og at seierstanken kommer tydelig til uttrykk i Paulus´ brev til kolosserne. Der står det at Jesus stilte «maktene og myndighetene åpent til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset». HELLIG OG KJÆRLIG Andersen tror man i mindre grad enn tidligere kan ta for gitt at folk flest forstår sammenhengen rundt Jesu død, slik Bibelen forklarer den. –

  I går fikk jeg den gledelige beskjeden at min fagartikkel How to choose among conflicting theories in systematic theology? Proposal for a solution to an unresolved question in Wolfhart Pannenberg’s philosophical theology er publisert i Studia Theologica - Nordic Journal of Theology. Dette er et såkalt nivå 2 tidsskrift, som er det høyeste vitenskapelige publiseringsnivået fordi tidsskriftet regnes som ledende i sin fagsammenheng. Artikkelen har jeg skrevet sammen med min veileder, professor Atle Ottesen Søvik, og inngår i mitt doktorgradsprosjekt (hvor jeg utforsker diverse problemstillinger knyttet til forholdet mellom erfaring og systematisk teologi). I artikkelen prøver vi å løse et problem i den tyske teologen Wolfhart Pannenbergs teologiske metode. Pannenberg ansees som en av de største og mest kjente teologene i det 20. århundret. Han har blant annet skrevet trebindsverket Systematic Theology,  som er en omfattende presentasjon av den kristne tros innhold. Artikkelen gir en