Tro søker forstand

  Les også:  Vet du hvorfor Jesus døde på korset? I Apostlenes gjerninger leser vi om de første kristne og det som skjedde på pinsedag – ofte kalt «kirkens fødselsdag» – 50 dager etter at Jesus hadde stått opp fra de døde. På denne dagen forkynte disippelen Peter for en stor gruppe mennesker om Jesus, og hans død, oppstandelse og himmelfart. Vi leser: Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»  Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av a

  "De holdt seg trofast til apostlenes lære..." (Apg 2,42 B11) I denne podcasten underviser Truls Åkerlund (førsteamanuensis ved HLT) og jeg om trofasthet til Gud og Bibelen som kirkens fundament. I del 1 snakker Truls Åkerlund om "tråden heter trofasthet". I del 2 (fra 18:30) snakker jeg om "fundamentet". For at læren, praksiser og hjertets holdninger skal være rett, så må de være bibelske og i tråd Guds Ord. Pinsebevegelsens trosgrunnlag sier: Vi tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Den er skrevet av mennesker inspirert av Den Hellige Ånd. Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral 2 Tim 3,16; Joh 17,17; Heb 4,12 Opptaket er fra vår undervisningssesjon på LED23 (Pinsebevegelsens lederkonferanse) den 13.01.2023 i Lillestrøm, og kan høres her: https://open.spotify.com/episode/6ROfIACuMOsZfY8qljtDtB?si=9e378835243f43f4 Hør også:  Hvorfor kan vi stole på Bibelen? (Podcast)

  "De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene." (Apg 2,42 B11) Jeg tror ikke Gud vil at noen av oss skal sitte fast i en langvarig ørken-tilstand hvor Gud oppleves fjern og taus, og hvor gløden og kjærligheten til Jesus er (tilnærmet) slukket. Herrens nåde er ny hver eneste morgen, står det i klagesangene 3,23. Og i denne podcasten snakker jeg om Bibelen, bønn, nattverd, kirkens felleskap, dåp og lignende som "elver med nåde"... Gud og hans kjærlighet kan sammenlignes med solen som lyser og varmer uavbrutt. Guds kjærlighet tar ikke slutt. Godhet og ufortjent favør og nåde strømmer kontinuerlig fra korset, likesom forfriskende elver i ødemarken.   Om vi skal fortsette å bruke dette bildet, kan vi si at det finnes forskjellige elver med Guds nåde:  Bibelen/Guds Ord Bønn Herrens måltid/Nattverd Dåp Kirkens felleskap Osv... Det er viktig å merke seg at slike "nådemidler" ikke har kraft i seg selv, uavhengig av Den

"Men de to sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’" (Luk 24,5-7 B11) Påsken er kirkens viktigste høytid.  Hvorfor? Apostelen Paulus skrev dette til menigheten i Korint: «For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene.» (1 Kor 15,3-4) Jesu oppstandelse henger sammen med hans død, og gjennom hele kirkehistorien har korset vært et kristent symbol, slik vi ser i utsmykking av kirker.  Kristne er de som tror på korset, sa  Tertullian på 200 tallet.  Martin Luther på 1500 tallet, påpekte hvordan vi lærer Gud å kjenne gjennom Kristus på korset. For på korset åpenbares det hvem Gud er, samtidig som Gud på en måte er skjult tils

Den anglikanske teologen Alister McGrath er en av dem som har påpekt hvordan klassisk liberalisme får vanskeligheter med å trekke grenser fordi toleranse utgjør den politiske ideologiens normative fundament. Spørsmålet er med andre ord: Når bør vi si «nei»? En kirke med et liberalt skriftsyn (dvs. friere tilnærming til Bibelen som øverste autoritet i tro, lære, og etiske spørsmål) har tilsvarende problemer med å si «nei». Hvordan kan man avgrense seg mot ikke-kristen lære eller det Bibelen kaller for synd? Hva skal man si når tidligere biskop Tor B. Jørgensen benekter muligheten for fortapelse og ber om ikke å bli kjetterstemplet slik andre er blitt i kirkehistorien? Eller hvordan skal vi forholde oss til prester i Den norske kirke som er villig til å vie homofile par? Det kan innebære en kostnad å si «nei». Når frimenighetene i Vennesla ikke ønsker å arrangere fellesmøter som gir plattform til forkynnere og medhjelpere som støtter opp om vigselsliturgi og ekteskapsinngåelse mellom li

Kan en kvinne lede på alle nivåer i kirken? Er det teologisk grunnlag for å hevde dette? Eller er det slik at bare menn bør innsettes til eldste eller hovedpastor? I forbindelse med Åse-Miriam Smidsrød (Høyskolelektor, HLT) og John Daniel Andersen (Stipendiat, HLT) sin undervisningssesjon på Pinsebevegelsens lederkonferanse (Led 2020) har vi arbeidet med disse spørsmålene. Det har også resultert i fagartikkelen "Kvinnelige ledere i kirken: Et pentekostalt perspektiv" i Scandinavian Journal for Leadership & Theology, som er skrevet sammen med Karl Inge Tangen (Forskningsleder, HLT), og ligger åpent tilgjengelig på internett . I pinsevekkelsens begynnelse var erfaringen, som på pinsedag (Apg 2), at Den Hellige Ånd ble utøst over mennesker uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosial status. Gud kalte og utrustet både kvinner og menn til å være misjonærer og menighetsplantere. Aimee S. McPherson var en av Amerikas mest kjente predikanter, megakirke-pastor, og grunnlegger av

  Og de sa til kvinnen: ”Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.” (Joh 4,42 B11) Historien om Jesus og kvinnen ved brønnen i Johannes evangelium kapittel 4 er meget innholdsrik. Her vil jeg kun rette søkelyset mot de aller siste versene. Historien kort fortalt En samaritansk kvinne som er på vei for å hente vann fra en brønn, møter en dag en sliten Jesus som ber om vann. De kommer i prat, og i dette overraskende møtet med Jesus blir kvinnen overbevist om at Jesus er Messias (som betyr Herrens salvede, dvs. frelserkongen). Deretter går hun inn i byen og sier: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" (Joh 4,29) Vi kommer nå til de fire siste versene: Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: "Han har fortalt meg alt det jeg har gjort". Nå kom de til ham [...] Mange flere kom til