Tro søker forstand

  Her om dagen kom jeg over et sprengkraftig ord i apostelen Paulus’ andre brev til Timoteus. Dette brevet ble skrevet fra fengselet i Roma omkring 67-68 e.Kr, rett før misjonæren ble henrettet for sin tro på Jesus. Vi finner ordet i kapittel 1 og vers 6: «Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!» (B11 oversettelsen ). I den greske teksten bruker Paulus ordet «ἀναζωπυρεῖν» (som kan transkriberes anazopyrein). Ordet består av de tre leddene ἀνα(=opp) og ζ άω(=leve) og πυρεῖν(=tenne). Altså, OPPLIVTENNE! En slags kombinasjon av å opplive og opptenne. Hva er det egentlig Paulus minner om å opp-liv-tenne ? En nådegave  à la tungetale eller profeti? Det kan være nærliggende å tenke slik fordi Paulus her bruker det samme ordet for nådegave (gresk: χάρισμα/charisma) som han også anvender når han skriver om ulike nådegaver (eller nådemanifestasjoner) i 1 Korinterbrev 12. Men, om vi ser nærmere på teksten og kont

  Og de sa til kvinnen: ”Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.” (Joh 4,42 B11) Historien om Jesus og kvinnen ved brønnen i Johannes evangelium kapittel 4 er meget innholdsrik. Her vil jeg kun rette søkelyset mot de aller siste versene. Historien kort fortalt En samaritansk kvinne som er på vei for å hente vann fra en brønn, møter en dag en sliten Jesus som ber om vann. De kommer i prat, og i dette overraskende møtet med Jesus blir kvinnen overbevist om at Jesus er Messias (som betyr Herrens salvede, dvs. frelserkongen). Deretter går hun inn i byen og sier: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" (Joh 4,29) Vi kommer nå til de fire siste versene: Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: "Han har fortalt meg alt det jeg har gjort". Nå kom de til ham [...] Mange flere kom til

På norsk er det et ordtak som sier at «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Men det samme gjelder Gud, som er god:  Den som venter på Gud, venter ikke forgjeves.  Våger du å stole på det - og vente på Herren? Vi kan vente på Gud i bønn, men også ved å fortsette å gjøre det som er rett.  En nydelig salme som taler om dette, er Salme 37:   Stol på Herren og gjør det gode.           Bo i landet og ta vare på troskap!               Ha din lyst og glede i Herren,           så gir han deg alt ditt hjerte ber om!                Legg din vei i Herrens hånd!           Stol på ham, så griper han inn.               Han lar din rettferd stige opp som lyset,           din rett som høylys dag.                Vær stille for Herren og vent på ham!           Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei,           den som setter i verk onde planer!                Gi slipp på vreden, la harmen ligge!           Bli ikke sint, det fører til det onde.