OPPLIVTENNE (ἀναζωπυρεῖν)
Her om dagen kom jeg over
et sprengkraftig ord i apostelen Paulus’ andre brev til Timoteus. Dette brevet ble skrevet
fra fengselet i Roma omkring 67-68 e.Kr, rett før misjonæren ble henrettet for
sin tro på Jesus.
Vi finner ordet i
kapittel 1 og vers 6: «Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i
deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!» (B11
oversettelsen).
I den greske teksten bruker Paulus ordet «ἀναζωπυρεῖν» (som kan transkriberes anazopyrein). Ordet består av de tre leddene ἀνα(=opp) og ζάω(=leve) og πυρεῖν(=tenne). Altså, OPPLIVTENNE! En slags kombinasjon av å opplive og opptenne.
Hva er det egentlig Paulus minner om å opp-liv-tenne? En nådegave à la tungetale eller profeti? Det kan være nærliggende å tenke slik fordi Paulus her bruker det samme ordet for nådegave (gresk: χάρισμα/charisma) som han også anvender når han skriver om ulike nådegaver (eller nådemanifestasjoner) i 1 Korinterbrev 12.
Men, om vi ser nærmere på
teksten og konteksten, så er det grunn til å tenke at Paulus mener noe mer enn
bare nådegavebruk. Legg merke til hva han skriver rett etterpå: «den du fikk da
jeg la hendene på deg!». Her mener jeg at det er grunn til å tenke at Paulus henviser
til Timoteus sin åndsdåp (eller åndsfylde) den gang Paulus la hendene på han - på
samme måte som da apostlene Peter og Johannes ba og la hendene på de nyfrelste
samaritanene «og de fikk Den hellig ånd» (Apg 8,14-17). Eller som da Paulus møtte
noen disipler i Efesos som ikke engang hadde «hørt at det er noen Hellig Ånd» -
men idet «Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem [og de] talte
i tunger, og de talte profetisk» (Apg 19,1-6). Det er dermed fylden av Den
hellige ånd Paulus sikter til!
Det er viktig å forstå at
Åndens dåp ikke bare handler om nådegaver som tungetale eller andre ytre
manifestasjoner. Åndsdåp handler om å bli fylt av Den hellige ånd – altså av den
tredje personen i treenigheten! I Johannes kapittel 14-16 kaller Jesus Den
hellige ånd for vår hjelper, trøster og talsmannen ved vår side (gresk: παράκλητος/paraklætos).
Om vi leser det neste verset
(2 Tim 1,7), blir det enda tydeligere at det er Den hellige ånd som Paulus
omtaler som Guds nådegave: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi
fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» En bokstavelig og kanskje tydeligere
oversettelse sier: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og
kjærlighets og sindighets ånd» (NB oversettelsen).
Så hva mener Paulus med å
opp-liv-tenne? Jo, at du og jeg skal være opplivet og opptent med Den hellige
ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom slik at vi kan leve som kristne og lyse
for verden på den måten f.eks. Jesus taler om i Bergprekenen (Matt 5-7).
Her tenker jeg at betydningen
til navnene på mine to døtre, Eline og Vivien, illustrerer hva det vil si å opplivtenne.
Deres navn betyr henholdsvis «strålende» og «livlig». Dersom vi ønsker å
leve opp til slike navn – som ligger implisitt i navnet «kristen» - så behøver
vi fylden av Den hellige ånd!
Paulus synes svært
opptatt av dette, og skriver i flere av sine andre brev:
«Vær brennende i Ånden»
(Rom 12,11)
«bli... fylt av Ånden
og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av
hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi
navn.» (Ef 5,18-20)
Merk deg at i den siste
bibelteksten (Ef 5,18-20), så skriver Paulus egentlig: "bli kontinuerlig fylt av Ånden". Det ser vi av verbet, som på gresk har presens passiv form.
Her tenker jeg at Timoteus og vi kan finne noen nøkler for hvordan opplivtennes
med Den hellige ånd, slik at vi stråler og blir levende for Herren.
Det første er at vi må bli fylt. Vi kan ikke fylle oss selv, men vi må la Gud fylle oss
opp. Det andre er sammenhengen mellom åndsfylde, hjertets lovsang og Jesu navn.
Hva betyr disse tingene for
oss? Jo, at det er Jesus som fyller og «skal døpe dere med Den hellige ånd og
ild» som døperen Johannes sa (Matt 3,11; Luk 3,16; Mark 1,8; Joh 1,33). Når vi
vender våre hjerter mot Jesus, blir det en åpning for at han kan fylle oss med Den
hellige ånd. Åndsdåpen, som er en annen kristen erfaring enn gjenfødelsen, kan
beskrives som en slags (andre) inngangsport til et fullverdig liv i Den hellige
ånd slik vi så i Apostlenes gjerninger kapittel 8 og 19. Samtidig, og som vi tilsynelatende
leser av 2 Timoteus 1,6: Det at man er blitt åndsdøpt for flere år siden, betyr
ikke at man nødvendigvis er brennende og fylt av Den hellige ånd nå. Det går nemlig
an å slukke Ånden (1 Tess 5,19) på en slik måte at en selv (og for ikke å
snakke om andre mennesker rundt seg!) knapt merker noen som helst tegn til
Åndens liv, varme og nærvær!
Men her er gode nyheter: Når
våre hjerter er tillitsfullt vendt mot Jesus – og vi våker og passer på at den
enkle sangen i hjertet, gleden i Jesus, og takknemligheten for frelsen og korset
ikke stilner – så vil Den hellige ånds ild bare fortsette og fortsette å brenne.
Den hellige ånd er en
utømmelig kilde til liv. Jesus sammenlignet Den hellige ånd inne i oss med at
det fra vårt indre renner «elver av levende vann», som «en kilde med vann som
veller fram og gir evig liv» (Joh 7,38-39; 4,14). Åndens kraft, kjærlighet og
visdom tar ikke slutt. Vi snakker om mer enn kjernekraft!
Så la deg OPPLIVTENNE!
Bli kontinuerlig fylt av Ånden! Åpne ditt hjerte for Jesus akkurat nå! Vend deg
(igjen) til ham - og er det noen konkrete synder som står i veien så erkjenn og
bekjenn alt sammen for han som i sin kjærlighet til deg ble naglet til korset!
La hjertets bønn og lovsang på nytt stige opp foran nådens trone! Da vil Jesus,
han som er trofast og rettferdig, høre ditt hjertes lengsel og fylle deg (igjen)
med sin gode Hellige Ånd: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk
Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»
Slik kan du be:
Jesus, jeg kommer til
deg nå. Tilgi meg min synd og fyll meg med din Hellige Ånd! Jeg vil leve og
lyse for deg! Takk for at du hører mitt hjertes bønn! Amen
