Vekkelsesrapport fra Vigeland, 11-12. august 2023
På en måte var det ikke noe spektakulært. Vanlige folk, fine og gamle bedehussanger, og ikke særlig voldsomt. Folk i alle aldre var tilstede, men det var nok en eldre gjennomsnittsalder. Personlig følte jeg ikke at atmosfæren i hallen var veldig spesiell sammenlignet med andre kristne samlinger jeg har vært på.
Samtidig er det jo uvanlig at en sportshall med plass til 1400 mennesker på et lite sted er fullsatt nesten én time før kveldsmøtene begynner.
Men jeg observerte at folkene fra Vigeland (Bedehuset og Betania) som betjente «oss gjester» og var kledd i blå t-skjorter og var forbedere, stod i døren og ønsket velkommen, spilte og ledet sang, hjalp til i kaféen, etc., virket grepet og ba inderlig til Gud på bønnemøtet i forkant av møtet, men ikke nødvendigvis så høylytt.
Det var også en sterk og uttalt forventning på bønnemøtet og fra scenen om at folk skulle få en berøring av Jesus denne helgen.
Det ble gitt rom for mange vitnesbyrd om hva som hadde skjedd under tidligere møtehelger. Her vitnet folk om hvordan de hadde blitt helbredet fra 14 år med ME, fri fra sterk angst, fått mer frimodighet og brann for Jesus, osv. - uten at dette nødvendigvis hadde skjedd på en dramatisk måte.
Damen som hadde hatt ME i 14 år hadde fått en helt enkel forbønn i benkeraden og ikke merket helbredelsen før noen dager senere. Hun hadde tidligere gått i en menighet hvor man ba for syke, men uten å bli helbredet. Hun hadde sagt til Herren at hun ikke vil gå frem til forbønn, men ta imot hvis noen spurte. En eldre mann fortalte imidlertid at en kraft hadde gått gjennom ham mens han ventet på at et møte skulle begynne og at hans bein som kanskje skulle opereres ble bra.
Møtene gikk ordentlig for seg, men det var små innslag av spontan karismatikk. På fredagen spurte evangelisten Arthur Robertsen om noen ville takke Gud, og en person i den fullsatte salen hevet stemmen og takket Herren. Det «spredte seg» og kanskje til sammen 10 ulike personer takket Herren høylytt og inderlig.
Robertsens tale var ganske kort, ca. 15-20 minutter. Da han var ferdig lød en kraftig stemme i salen hvor en mann kom med et budskap i tunger. Dette ble tydet ifra plattformen.
Møtene var kjennetegnet av mye bedehussang, mange vitnesbyrd (lørdagen hadde ingen tale, bare vitnesbyrd), og god tid til forbønn hvor det var køer med folk i ettermøtet. Samtidig var det fritt for folk å gå inn og ut og kjøpe noe i kaféen, som var åpen under møtet og hadde TV-overføring.
Vigeland ligger i Lindesnes kommune. Det ble litt spesielt for meg å se hvordan sportshallen lå rett ved rundkjøringen med et fyrtårn og avkjørselen til Lindesnes Fyr, Norges aller sørligste punkt. Litt symbolsk, men dersom man vil sette fyr på Norgeskartet, så bør man begynne nederst fordi flammene brenner oppover.
Må Gud på samme måte la vekkelsesilden spre seg over hele Norge, til hver by og bygd!
Les mer: Student-vekkelse ved Asbury University – kan vi se det i Norge?
