Student-vekkelse ved Asbury University – kan vi se det i Norge?
Det hele startet på en tilsynelatende vanlig chapel (studentgudstjeneste) en onsdag morgen, den 8.februar. Etter en 25 minutters tale ut ifra Romerbrevet kapittel 12 om at vi trenger å motta Guds kjærlighet for å kunne elske hverandre slik Bibelen sier, skal en ung mann mot slutten av gudstjenesten ha reist seg og bekjent noe synd. En mindre gruppe studenter ble værende igjen for å be. Og i to uker fortsatte bønn, enkel og hengiven lovsang, skriftlesning, og offentlig syndsbekjennelse døgnet rundt – og tusenvis av studenter, lærere og andre folk fra hele USA har strømmet til Asbury for å oppleve Gud og den spontane «vekkelsen» som man kaller det. Flere lignende vekkelser har visst skjedd ved Asbury universitet tidligere, blant annet i 1905, 1970 og 2006.
Hva er egentlig vekkelse?
Vekkelse som fenomen kan forstås og studeres fra ulike innfallsvinkler og perspektiver. Vi forbinder gjerne vekkelser med (store) historiske åndelige fornyelser som berører mange mennesker, eller hvor en større gruppe mennesker kommer til tro på Jesus samtidig. Haugevekkelsen og pinsevekkelsen er klassiske eksempler på slike vekkelser i Norge, men det har funnet sted flere vekkelser i Norge som kirkehistoriker Bernt Oftestad nylig fortalte om i et intervju i avisen Dagen.
I en kort og leseverdig artikkel, beskriver Tormod Engelsviken, professor emeritus i misjonsvitenskap ved MF Vitenskapelig høyskole, hele 11 «essensielle fellestrekk» som han mener kan dokumenteres ved historiske og nåtidige vekkelser. Blant disse nevner han forutgående bønn, livsforvandlende fornyelseserfaringer hos troende, personlig eller offentlig bekjennelse av synd, helhjertet overgivelse, erfaringer av Den hellige ånd og utrustning, vekkelsesmotstand, og evangelisering/misjon.
Engelsviken påpeker at så å si alle vekkelser begynner med fornyelse blant troende før den brer seg til ikke-kristne og nye mennesker som kommer til tro. Han mener at «ekte vekkelse skjer bare når Den hellige ånd kommer på ny med sin livgivende og fornyende kraft, hvor og når Gud vil», men vi kan likevel «be om vekkelse, forkynne til vekkelse og ta imot den når den kommer».
I mitt eget doktorgradsarbeid arbeider jeg med problemstillinger knyttet til forholdet erfaring og teologi med særlig henblikk på gudserfaringer. I den sammenheng har jeg lest en god del vekkelseshistorie, og har blant annet skrevet om Hans Nielsen Hauge og Thomas Ball Barratt og betydningen av deres personlige gudserfaringer (Om religiøse følelser og deres teologiske værd).
Jeg har også lest «Lectures on Revival of Religion» av Charles Finney, som var en sentral skikkelse i the Second Great Awakening i USA på 1800 tallet. Finney går så langt at han sier at vekkelse ikke er et mirakel. Det er snarere slik at vi høster det vi sår. Vekkelse er den kristne normalen eller standarden. Det er religion kjennetegnet av kjærlighet til Gud og vår neste.
Som nevnt kan vekkelse forstås og studeres fra ulike innfallsvinkler og perspektiver. Kanskje vi egentlig burde snakke om tre typer eller nivåer vekkelse, hvor det øverste (verdensvide) nivået avhenger av det andre (regionale) nivået, som igjen avhenger av det første (personlige) nivået:
- Personlig oppvåkning / troende som våkner (fra synd og lunkenhet) og våker (som lys og salt)
- Lokal vekkelse / Regional revival
- Verdensvid vekkelse / Great awakening
Kanskje vi også kan snakke om et innenfra og utenfra perspektiv? Sett utenfra er vekkelse et historisk spesielt fenomen eller besøkelsestid fra Herren kjennetegnet av mange forskjellige (ytre) manifestasjoner. Men innenfra handler det kanskje mer om å våkne og våke slik apostelen Paulus oppfordrer oss alle til: «Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg» (Ef 5,13).
En tidligere versjon av denne teksten ble først publisert på bloggen til Høyskolen for ledelse og teologi den 27.02.2023 under tittelen «Student-vekkelse ved Asbury University – kan vi se det på HLT?» og denne versjonen på den nye medieplattformen jesuspeople.no.
