Et nådens år fra Herren? (Fanger skal få frihet)
Jødene ble fornærmet. De var vel ikke slaver? De var Guds utvalgte folk, av Abrahams ætt!
Jesus avslører den nakne sannhet: «Sannelig, sannelig, jeg sier
dere: Den som gjør synd, er slave under synden» (Joh 8,34). Synd innebærer
personlig skyld overfor Gud. Og som Skriften sier: alle har syndet (Rom
3,23). Men synd gir ikke bare skyldfølelse. Synden binder og fanger oss. Den
som stadig gir etter for sine fristelser og faller i samme synder er fanget,
bundet av sin synd.
Syndens fangenskap kan kanskje illustreres med når en hund står i
bånd. Før hunden innser at den er bundet, kan den entusiastisk finne på å løpe
i full fart, inntil det plutselig sier bråstopp. Den prøver igjen. Og igjen.
Etter gjentatte forsøk gir kanskje hunden opp. Den orker ikke mer. Orker ikke
prøve lenger. Den vil heller forsone seg med tilværelsen i bånd.
Paulus setter ord på fortvilelsen i syndens fangenskap, som
er en allmenn-menneskelig erfaring: Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri
meg fra denne dødens kropp? (Rom 7,24) Løsningen ligger i evangeliet.
Paulus svarer på spørsmålet: Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! (Rom
7,25)
De gode nyhetene har å gjøre med Jesu stedfortredende straffelidelse. Jesu ord gir håp: «En slave blir ikke i huset for alltid, men
en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig
fri» (Joh 8,35-36).
Enhver som blir i Guds ord kan lære evangeliets frigjørende
sannhet å kjenne. Vi kan bli kjent med han som er sannheten med stor S: Frigjøreren
Jesus. Guds nåde i Kristus er at vi får tilgivelse for synd. Men også ekte frihet!
Nå skal nåden herske og vi vandre i et nytt liv (Rom 5,21; 6,4).
I Galaterbrevet 5,1 skriver Paulus: «Til frihet har Kristus frigjort oss.
Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen».
Men hvordan kan frihet realiseres? Hva med troende som
opplever at de er bundet av ulike slags synder? Slik jeg leser Paulus, er
frihetslivet i Kristus relatert til livet i Ånden (Rom 8 og Gal 5). Eller for å
sitere profeten Sakarja: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd,
sier Herren over hærskarene» (Sak 4,6).
Ennå er det håp! Slik lyder Evangeliesenterets motto. Deres arbeid
vitner om der synden er stor, er nåden enda større (Rom 5,20). Grunnleggeren
Ludvig Karlsen fortalte om hvordan alkoholen begynte å lokke ham noen uker
etter at han hadde tatt imot Jesus. Han var omkring førti år og hadde levd et
langt liv som alkoholiker, samt som uteligger og i fengsel for flere lovbrudd. Ludvig
fant frem en flaske sprit som lå gjemt i huset. Idet han skrudde av korken sukket
han til Herren om hjelp. Da kom redningen fra himmelen. Ludvig ble døpt med
Den hellige ånd og ild (Luk 3,16)! I dette øyeblikket begynte Ludvigs liv
i ekte frihet. Det ble også startskuddet for en tjeneste der han fikk føre
mange andre rusmisbrukere ut i den samme friheten i Kristus.
Kanskje 2022 kan bli "et nådens år fra Herren"? Et år hvor du eller mennesker rundt deg får nytt håp - og erfarer den frihet som bare Gud gir? Mitt inntrykk er at mange ikke lenger tror at Jesus setter virkelig fri. Men håp til Ham gjør ikke til skamme. Så la oss frimodig proklamere de gode nyhetene i Åndens kjærlighet og
kraft! Jesus møtte og møter fortsatt mennesker med genuin respekt og kjærlighet,
nåde og sannhet, for at fanger skal få frihet - og for å rope ut et
nådens år fra Herren (Luk 4,18-19).
Denne kronikken ble først publisert som synspunkt med tittelen «Fanger skal få frihet» i avisen Dagen 07.06.2021. Teksten er litt endret, med bl.a. ny tittel og innlagte bibelreferanser fra Bibel 2011.
Les også:
Hvorfor døde Jesus? Intervju om korsets teologiske betydning
Hva er et liv i Ånden? Om det å vandre med Gud og være fylt av Den hellige ånd (Video)
