Hvordan bør vi forholde oss til endetidstegn og Jesu gjenkomst (eskatologi)?
Jesus gav noen svar på disiplenes spørsmål om tegn på
hans komme, verdens ende og opprettelsen av Guds rike. I Matteus 24 og Lukas 21 snakker
han om fremtidige trengselstider med krig, rykter om krig, opprør, falske profeter som fører vill, lovløshet, forfølgelser, jordskjelv, sult
og pest. Samtidig understreker Jesus at ingen vet hvilken dag han kommer igjen.
Men vi bør være forberedt: «Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å
komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen»
(Luk 21,36). I Apostelgjerningene 1 gjentar Jesus til disiplene at det ikke er oss
«gitt å kjenne tider og stunder» som Gud har fastsatt. Vårt oppdrag er å gå ut
i hele verden og vitne om Jesus i Den hellige ånds kraft.
I dag snakkes det nok for lite om endetid fra talerstolen i kirken. Men, læren om de siste ting er kun én viktig brikke i et større bilde. I
pinsevekkelsens begynnelse snakket man om det femfoldige evangeliet:
Jesus er frelser, helbreder, helliggjører, åndsdøper og kongen som kommer igjen! Jesu svar til disiplene synes å reflekterer disse tingene.
Det virker som om Jesus ikke vil at vi skal være helt uvitende om fremtidens begivenheter. Han nevner altså pest og krig som generelle endetidstegn. I mine øyne er det underlig om kristne ikke tar korona-pandemien eller mediesnakk om atomkrig som en påminnelse om at Jesus snart kommer tilbake. Dette til tross for at det har forekommet flere alvorlige pestutbrudd og verdenskriger tidligere i historien, der noen ble tolket som tegn på verdens ende. Og til tross for at pinsevenner tradisjonelt har tenkt at opprykkelsen av de troende vil finne sted før Antikrist og en stor trengselstid kommer. Det som skjer med Israel, er gjerne sett på som et viktigere og mer konkret endetidstegn. Men vi må alltid være klare, så hjertet ikke blir sløvet og dagliglivets bekymringer tar overhånd (Luk 21,34).
For en ting er sikkert: Jesu gjenkomst har aldri vært nærmere. Men vi
kan ikke være sikre på når det skjer, slik Jesus sa. Krig og korona-pandemi minner
oss om at vi lever i en forgjengelig verden som ikke skal bestå for alltid.
Jesus kommer igjen, og Gud skal skape en ny himmel og en ny jord.
Selv om man tolker noe som tegn eller påminnelser om at Jesus kommer snart, så kan vi ikke bare snakke om endetid. Misjonsbefalingen gjelder mens vi ennå har tid. Verden trenger å høre at Jesus frelser! Vi skal først og fremst vitne om ham. Men det skal vi få gjøre i Den Hellige Ånds kraft. Vi behøver å bli utrustet med kraft fra det høye, samt forkynne at Jesus helbreder i dag. Selv om vi venter på Guds rike, som ennå ikke er fullt ut virkeliggjort, så må vi ikke glemme at synd, sykdom, djevelen og døden allerede nå er beseiret (på en lignende måte som hvordan andre verdenskrig i realiteten var over da de allierte styrkene inntok Normandie). Jesu oppstandelse er vårt bevis på frelsens faktum tilveiebrakt på korset. Derfor kan vi forkynne i krisesituasjoner at vi med frimodig tillit kan be til Gud om beskyttelse og helbredelse. Samtidig forteller Jesu oppstandelse oss om vår fremtid. I møte med sykdom og død trenger vi å minne hverandre på det fantastiske håpet vi har i Gud. Døden er ikke slutten. Vi skal også en gang oppstå.
Så, forkynneren bør ha flere tanker i hodet samtidig. Bibelen gir oss et lite innblikk i fremtidens begivenheter. Men i Jesu svar til disiplene virker han mest opptatt av at vi våker og vitner. Jeg tror kirkens forkynnelse bør reflektere dette. Noe er galt om vi snakker om endetid uten at det innebærer at vi søker Herren og får fornyet misjonsinnsats og engasjerer oss i samfunnet for å utbre Guds rike. Hvis forkynnelsen i møte med krig eller korona-pandemien bare skaper frykt, eller fører til resignasjon (fordi man tror Gud står bak eller ikke kan gripe inn), eller forårsaker virkelighetsflukt og endeløse endetidsspekulasjoner, er det noe som skurrer.
Det at vi kan ta feil om
fremtiden og i andre teologiske spørsmål bør ikke resultere i berøringsangst. Det
fordrer heller ydmykhet. Forkynneren må ikke forenkle, tåkelegge eller skygge
unna å forsøke å svare på vanskelige spørsmål. Da svikter lederen sin oppgave.
Paulus er et godt eksempel på en som ikke holdt noe tilbake (Apg 20,20), men i
alle spørsmål delte av sin kunnskap (2 Kor 11,6).
La oss derfor våke og vitne mens vi "venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den" (2 Pet 3,12).
Denne teksten er et redigert utdrag fra SPØRSMÅL OG SVAR-sidene (på side 18-19) i ukeavisen Korsets Seier den 08.05.2020. Spørsmålet som jeg skulle svare på, og avisoverskriften, var: "Har vi glemt endetiden under korona?".
Les også:
Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? - Bibelens enkle svar på et eksistensielt spørsmål
