Styrken ved et kristent verdensbilde
En styrke ved et kristent verdensbilde er at det gir mening til tilværelsen. Det «bildet» av verden, som Bibelen maler opp for oss, gir på mange måter en god beskrivelse av virkeligheten slik vi faktisk opplever den. Én viktig side ved den kristne troen, er den rasjonelle. Det finnes gode grunner til å tro på det Bibelen forteller om Gud, verden og oss selv.
La oss begynne med begynnelsen. Hvordan kunne universet oppstå (for 13,8 mrd. år siden) slik vitenskapelig forskning sier?
Da «Big Bang» teorien ble introdusert, møtte den først motstand. Den minnet for mye om Bibelens skapelsesberetning. Navnet på teorien stammer faktisk fra en nedsettende karakteristikk Fred Hoyle brukte i et radioprogram på BBC i 1949. Ifølge «Big Bang» teorien ble all materie og energi til i et kosmologisk øyeblikk. Tid og rom oppstod da. Vi kan derfor ikke snakke om at det fantes noen ting vi kan observere før det store smellet. Men hvordan kunne universet oppstå ut av ingenting? Hva forårsaket det?
I Det nye testamentet leser vi at vi i tro på Gud kan
forstå «at hele universet (vår
tidsalder/verden) ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre
øyne, ble formet av den usynlige verden» (Hebr 11,3). Bare Gud, som ikke er av
denne materielle verden, kan skape noe ut av absolutt ingenting.
Nå kan en kanskje spørre om hvem som skapte Gud. Svaret synes forholdsvis enkelt. Noe eller noen må alltid ha vært. Og dette «noe» kan altså verken være observerbart eller materielt, men må være tidløst og ha kraft til å fremkalle hele vårt univers i et øyeblikk. Beskrivelsen passer godt med Bibelens omtale av en personlig Gud som er evig og allmektig.
En av de vanligste innvendingene mot kristen tro og tro
på Gud er det man kaller for «det ondes problem». Dersom Gud er god og
allmektig, hvorfor skjer det så mye ondt i verden?
Det kan være vanskelig å gi et kortfattet svar på et spørsmål som berører oss alle på en dyp og nær måte. Én ting som imidlertid bør påpekes, er at dersom Gud ikke skulle finnes, så kan vi heller ikke snakke om moralske verdier som objektive. Godt og ondt vil ikke være noe annet enn uttrykk for personlige preferanser eller et tilfeldig resultat av en materiell prosess for å holde menneskearten i live. Friedrich Nietzsche, tyskeren kjent for utsagnet «Gud er død», gir derfor en trist beskrivelse av hva et ateistisk verdensbilde innebærer med tanke på moral og mening med livet.
I Det nye testamentet heter det at kjærligheten er det «aller viktigste» (1 Kor 13,13) og at «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,8). Men dersom Gud ikke er den som står bak det onde, hvordan kan vi forstå «det ondes problem»?
Det er her vår erfaring av fri vilje er viktig. Menneskets frie vilje muliggjør både personlige relasjoner og kjærlighet. Samtidig betyr det at mennesker kan la være å velge kjærligheten, og i stedet gjøre ondt mot hverandre. Vi har alle opplevd det. Bibelen gir sånn sett en realistisk beskrivelse av hva det vil si å være menneske: Vi kan ta valg og er moralsk ansvarlige.
Men her kommer også Guds store redningsplan inn i bildet: «Gud elsket jo menneskene så høyt at han ga sin eneste Sønn, for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).
Slik kan Bibelen, i møte med vanskelige spørsmål, hjelpe oss å sette sammen puslespillet og gi noen svar. Vi kan bedre se «det store bildet».
Denne teksten ble skrevet som et bidrag med tittelen "Det store bildet" i NG-Bibel (2017), som bibelversene er sitert fra.
Litteratur:
- Andersen, Øyvind Gaarder. Våg å tenke - våg å tro! Trosforsvar. 3. utg. Brumunddal: Global Misjon, 2013.
- Craig, William Lane. Reasonable Faith: Christian Truth and Apologetics. 3. utg. Wheaton, Ill: Crossway, 2008.
Les også: Hvorfor skal jeg ikke tro på Jesus? Fire grunner for kristen tro (Podcast)
