Ny lov om konverteringsterapi – hva betyr det?


Om noen uker kommer en ny lov om såkalt konverteringsterapi. Hva loven egentlig betyr, er uklart, fordi det har vist seg vanskelig å gi en presis definisjon av hva "konverteringsterapi" er – og hvem som faktisk holder på med dette (og som ikke allerede dekkes av gjeldende lovverk om vold, trusler, og tvang). Kan for eksempel råd til venner og bekjente, ærlige samtaler i familien, høytlesning fra Bibelen, sjelesorg, eller forbønn nå bli ansett for konverteringsterapi (hvis man ytrer konservative synspunkter) og dermed bli straffbart? Hvordan skal loven håndheves? I høringsrunden har flere tunge aktører som Riksadvokaten og Advokatforeningen kritisert utkastet til lovforslaget av prinsipielle, juridiske, og mest alvorlig; menneskerettslige grunner (https://www.dagen.no/nyheter/riksadvokaten-advarer-mot-konverteringsterapi-forbud/).

Det kan hende at den nye konverteringsterapiloven vil medføre urettmessig forfølgelse av kristne. Det betyr ikke at kristne av den grunn, eller på grunn av frykt, dermed bør slutte å lese høyt fra Bibelen eller holde på med vanlig kristen sjelesorg og forbønn. Det bør tvert imot være "business as usual" (rett kristent forstått!), slik den britiske statsministeren Winston Churchill sa under andre verdenskrig. 

I Bibelen (i Daniel kapittel 6) leser vi om en lov som utfordret Guds Ord (bl.a. de 10 bud) og det FN i dag kaller menneskerettigheter (om privatliv, religionsfrihet, og ytringsfrihet i artikkel 12, 18, og 19)  slik også den nye konverteringsterapiloven risikerer å utfordre. Det ble foreslått å "utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn [kongen, skulle] kastes i løvehulen" (vers 8).  Vi leser videre om lovforslaget, samt hva Daniel gjorde etter at loven ble vedtatt:

[Ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne sa:] Utsted nå et slikt påbud, konge, og sett opp et skriv som ikke kan tilbakekalles, etter medernes og persernes uforanderlige lov".  I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt påbud.

Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.  Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.

Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.»  Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.» (Daniel 6,9-14)

Den som er godt kjent med bibelhistorien, vet at Gud til slutt reddet Daniel fra løvene etter at han først ble kastet inn i løvehulen. Det er mye vi kan lære av denne historien, men det viktigste er nok at vi først og fremst bør gjøre det som er sant, rett, og godt (i Guds øyne)... 

Så, med tanke på

BIBELEN: La oss fortsatt forkynne og undervise fra Bibelen og alt den sier om Gud, Jesus, frelse, kjønn, ekteskap, og andre ting. Som det står: "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning" (2 Tim 3,16-17).

SJELE(OM)SORG: La oss fortsatt ha medfølelse og vise Guds barmhjertighet mot alle mennesker – og elske i "nåde og sannhet" slike Jesus gjorde (Joh 1,14).

FORBØNN: La oss fortsatt velsigne og be for alle mennesker med ulike slags behov. Det inkluderer også statsråder og stortingsrepresentanter som trenger visdom. I sitt første brev til Timoteus, skriver Paulus: "Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne" (1 Tim 2,1-4).


Les også: Hva sa Jesus om kjønn og ekteskap?